Hvordan virker ketogen diett?

Ketogen diett er en fettrik, karbohydratfattig kost som gir tilstrekkelig med protein for vekst og utvikling. Ved å etterligne fasting (samme forbrenning som ved faste) vil pasienten gå over fra å forbrenne karbohydrater som energi til å forbrenne fett som energi.


 

Ketogen diett

Faste har blitt benyttet for å kontrollere epileptiske anfall siden historisk tid. Men faste er ingen langsiktig løsning da kroppen til slutt har brukt opp alle fettdeponiene i kroppen og sult blir resultatet.
Her er ketogen diett et bedre alternativ siden kroppen går over fra å benytte karbohydrat som energikilde til isteden å benytte fett som energikilde.

Ketose og ketoner
Når kroppen forbrenner fett produseres noe som kalles ketoner i blodet. Når ketonene når en viss mengde (som er individuelt for hver person) går kroppen inn i en tilstand som kalles ‘ketose’. Dette er resultatet av at kroppen går over til å forbrenne fett som energikilde istedenfor karbohydrater. Ketoner er kjennetegnet på ketogen diett.

  • Behandlingen innebærer at man under en begrenset eller lengre periode spiser en nøye tilpasset og beregnet kost som er rik på fett, dekker det daglige proteinbehovet samt inntar et minimum av karbohydrater. Målet med diettbehandlingen er å få kroppen i en tilstand som kalles ‘ketose’, som kan ha effekt på anfallene og forbedre allmenntilstanden.

  • Man anbefaler at man prøver ut diettbehandlingen over 3-6 måneder. Ved god effekt kan behandlingen pågå i flere år. For å kunne evaluere effekten av dietten er det ønskelig at det føres en anfallskalender fra før oppstart og underveis i behandlingen. I tillegg anbefales det at det gjennomføres en kostregistrering for å ha et utgangspunkt for å planlegge innholdet i dietten. Diettbehandlingen vurderes fortløpende av ditt dietteam og nødvendige endringer og tilpasninger av kosten foretas underveis.

  • Et tverrfaglig team med spesialkompetanse på ketogen diett avgjør om diettbehandling kan være noe for deg. Oppstart av diettbehandling hos barn skjer mens de er inneliggende på sykehus. Dette er for bedre å kunne følge kroppens reaksjoner i forbindelse med igangsettingen. Noen kan bli kvalme, trøtte og uopplagte mens kroppen omstiller seg til å forbrenne fett. Da er det viktig å få i seg nok væske. Det er også nødvendig med hyppige blodprøver i denne fasen. Hos voksne pasienter skjer oppstarten i tett samarbeid med lege og klinisk ernæringsfysiolog, men du trenger ikke være innlagt på sykehus.
    I oppstartsfasen har man tett dialog med lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog om hvordan dietten skal gjennomføres, hva som er viktig hvis man blir syk og hvordan oppfølgingen skal være. Din kliniske ernæringsfysiolog gir deg tips og råd til bl.a. matlaging og valg av matvarer. Familie og andre omsorgspersoner, f.eks. personlig assistent, bør også motta denne informasjonen.
    Etter oppstart har du tett dialog med dietteamet og vil følges opp med kontroller etter 1, 3, 6 og 12 mnd. Blodprøver tas ved hver kontroll. For små barn kan det være aktuelt med hyppigere kontroller.

  • Omtrent halvparten av barna som starter på ketogen diett oppnår ca. 50% anfallsreduksjon. Voksne kan også ha god effekt av dietten. (1) Andre positive effekter av dietten kan være kortere og svakere anfall, bedret søvnkvalitet, økt oppmerksomhet og positiv effekt på kognitive funksjoner og livskvalitet. (2,3) Mekanismene bak den anfallsreduserende effekten er fortsatt ikke kjente.
    For personer med GLUT1 mangelsykdom eller Pyruvat dehydrogenasemangel er det bedre forstått hvorfor dietten virker. Ved disse tilstandene er ikke kroppen i stand til å utnytte karbohydrater som energikilde. Istedenfor behandler man med ketogen diett og får da det meste av energien fra fett.

  • Det hender at diettbehandlingen ikke gir noen effekt eller ikke tilstrekkelig anfallsreduserende effekt. Vurderingen gjøres av ansvarlig lege og diskuteres sammen med deg eller dine foreldre/pårørende. Ketogen diett kan være krevende i hverdagen og enkelte kan av den grunn ønske å avslutte behandlingen.