GLUTARSYREURI (GA1)

GA1 er forårsaket av at kroppen helt eller delvis mangler et enzym som bryter ned aminosyrene lysin og tryptofan. Her kan du lese mer om hvorfor GA1 oppstår og hvem som får sykdommen.

Fakta om GA1

  • GA1 står for Glutaric Aciduria Type 1
    GA1 er en arvelig, medfødt metabolsk sykdom og påvirker hvordan kroppen bryter ned protein. Kroppen trenger protein til svært mange kjemiske prosesser. Protein brytes ned til aminosyrer og det finnes 20 forskjellige. Enkelte av aminosyrene kan kroppen lage selv, mens noen må vi få i oss via kosten. Vi kan ikke leve uten aminosyrer.
    Når aminosyrene er ferdig med sin ‘jobb’ i kroppen blir de enten brukt på nytt igjen eller til energiproduksjon i kroppen.

    Et protein er sammensatt av ulike aminosyrer, som perler på en snor. Hvert protein varierer mellom antalle aminosyrer de inneholder, og også rekkefølgen.
    Ved GA1 mangler kroppen et enzym som heter forgrenet glytaryl-CoA dehydrogenase. Dette medfører at kroppen ikke klarer å bryte ned aminosyrene lysin og tryptofan og det kan bli en opphopning av glutarsyre i kroppen.

    GA1 er en av sykdommene som inngår i nyfødtscreeningen. Det vil si at den avdekkes ved blodprøven som tas av hælen til nyfødte i Norge ca. 48 timer etter fødsel. Det er for å komme raskt igang med behandling. Blodprøven kan avdekke høye nivåer av glutrasyre i blodet. I Norge fødes det ca. 1 barn per 100.000 nyfødte med GA1.

    GA1 er en arvelig tilstand. Det er ingen ting du kunne gjort for å forhindre at barnet fikk sykdommen.

    Alle med GA1 får livslang oppfølging av lege og klinisk ernæringsfysiolog.

     

    Les mer om GA1 her

  • Opphopning av glutrasyre i kroppen kan skade den motoriske utviklingen.

  • Spedbarn med GA1 er vanligvis friske ved fødsel selv om mange er født med en større gjennomsnittlig hodeomkrets enn andre nyfødte.

  • Ved GA1 er det viktig at barnet får nok protein for vekst, men ikke så mye at det fører til dannelse av skadelig stoffer.

    Behandlingen omfatter:

    • Begrenset inntak av proteinrik mat
    • Proteinerstatning slik at kroppen får i seg aminosyrer
    • Tilskudd av karnitin

     

  • En metabolsk krise kan oppstå ved for høye nivåer av glutarsyre i kroppen. Det kan forårsakes av en infeksjon eller virus hos barnet som fører til feber, oppast og diarè.
    Det er meget viktig å unngå en metabolsk krise.
    Start SOS regime umiddelbart. Dette får du detaljert informasjon om fra din lege.
    Stopp inntaket av protein fra all mat og drikke. Fortsett med tilskudd av karnitin.
    Kontakt helsepersonell.
    Hold helsepersonell oppdatert om situasjonen og dra til sykehuset hvis du er bekymret og/eller symptomene vedvarer.

    Les mer om SOS regime fra Senter for sjeldne diagnoer her

  • GA1 oppdages gjennom en blodprøve som tas rutinemessig av alle nyfødte i deres tredje levedøgn. Dette kalles for nyfødtscreening. I Norge ble GA1 inkludert i nyfødtscreeningen i 2012.

    Les mer om nyfødscreeningen her

  • Når en får et barn med GA1 eller annen medfødt metabolsk sykdom som gjør at mengden naturlig protein må begrenses, er det mange som lurer på om det er trygt å amme. Ja, du kan vanligvis amme ditt barn. Dette vil din kliniske ernæringsfysiolog fortelle deg mer om. Spedbarn får en tilpasset mengde proteinerstatning beregnet på spedbarn og kan deretter ammes fritt til hvert måltid. Hvis barnet ikke ammes får det en tilpasset mengde vanlig spedbarnsernæring etterfulgt av fri mengde proteinerstatning.

    Mengden protein barnet gis følges regelmessig av din kliniske ernæringsfysiolog.

  • Ga1 er en arvelig, medfødt stoffskiftesykdom som skyldes en genfeil. Det er ingenting du kunne ha gjort for å forhindre at barnet fikk GA1.

    Gener kommer i par, og det er kun hvis begge genene i et par har denne genfeilen at GA1 oppstår. Dette kalles for en autosomal recessiv arvegang, og innebærer at både mor og far må være bærere av det sykdomsfremkallende genet. Barnet må arve mutasjonen fra både mor og far. Foreldrene vet som oftest ikke selv at de er bærere før de får et barn med GA1.

    Les mer om arvelighet i Temple Tool (Tools Enabling Metabolic Parents LEarning) brosjyren her. Brosjyren er utgitt av British Inhereted Metabolic Diseases Group og er tilpasset norsk behandlingspraksis av helsepersonell ved Oslo Universitetssykehus.

  • Protein finnes i nesten all mat; egg, kjøtt, fisk, pasta, ris, mel og melk. Derfor må den som har GA1 spise en lavproteinkost.

     

  • SSD er et landsdekkende kompetansesenter for ca. 70 sjeldne diagnoser.
    Les mer på www.sjeldnediagnoser.no

    Informasjonsfilm fra SSD om GA1 ser du her

Informasjonen på denne siden er på ingen måte ment å erstatte omsorg, råd og medisinsk tilsyn av helsepersonell. Din kliniske ernæringsfysiolog og/eller lege vil gi deg råd om alle aspekter knyttet til håndtering av din metabolske sykdom for deg og din familie. Rådfør deg alltid med helsepersonell før du gjør endringer i kostbehandlingen din.